For en lengre periode har jeg nå trent daglig med Dis og Ettra. Etter jeg måtte avlive Olympia bare 5år gammel har jeg nok vært mer av en skippertakstrener enn en som trener jevnt og trutt med hundene, motivasjonen var der rett og slett ikke. Og da blir resultatene deretter. Spesielt Dis bærer preg av denne typen trening.
Og hva får man av skippertakstrening? Har man en Dis får man frustrasjon, Dis er lagd for mye trening over tid og når han ikke får det så blir han selvfølgelig frustrert. Frustrasjonen hans kom til uttrykk i lyd når vi endelig skal jobbe. Du kunne formelig se for deg hva som foregikk oppe i topplokket: "YES! Endelig skal vi ut! Kjapp deg, komigjenviskaljotrene! VISKALJOTRENENÅ!" Før jeg rakk å få tenke meg om var han høy som et hus og giret som en tulling. Jeg klarte ikke å holde følge om jeg ikke valgte å trene på noe med høy fart og lite presisjon. og hva skjer da? Jo, da holder du hunden din høy som et hus og giret som en tulling gjennom hele treningsøkten. Og på den måten blir hunden mer og mer giret for hver gang man endelig finner motivasjon til å ta en økt. En så høy hund er egentlig ikke i en posisjon hvor den er mottagelig for læring, i hvert fall ikke det du som trener vil at hunden skal lære. Det er selvsagt ikke særlig motiverende for deg som trener heller.
Her er to forskjellige videoer av Dis og meg som jobber med fri ved fot. Den ene er fra januar - vi kunne ikke en gang gå et skritt fvf uten lyd på den tiden. Den andre viser Dis etter 2-3uker med jevn trening daglig nå i mars.
Jeg vet hvilken hund jeg helst vil trene med! Beklager litt ekkel lyd fra mobilen i den nederste filmen. Han er fortsatt høy, fortsatt kjapp som lynet, den store forskjellen jeg opplever er at han er ikke i nærheten like frustrert og han er lettere å lese i forhold til å sette fornuftige kriterier for å komme oss videre. Han er mottagelig for å lære det jeg vil at han skal lære. Kanskje vil han lande enda litt til når vi ikke bare har trent jevnt i 1mnd, men flere mnd. :-)
Ettra har taklet skippertakstreningen mye bedre enn Dis. Men så er hun også eldre og var godt trent før hun ble syk og før jeg mistet motivasjonen. Mulig at det har noe å si. Med henne må jeg bare senke kriteriene veldig i starten og så når hun er på kan jeg ganske greit øke vanskelighetsgraden. Det er likevel ikke optimalt og det går selvsagt bort mye verdifull treningstid på å hente henne inn igjen først. På Ettra opplever jeg den største forskjellen ligger i hverdagslydigheten. Når jeg trener aktivt over tid med henne merker jeg at hun blir lydigere i hverdagen parallelt.
Vil man se resultater, gode resultater, så er veien dit enklest om man trener jevnt og trutt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar