torsdag 16. desember 2010

Uffameg

Nå er det jammen lenge siden sist. Har ikke hatt så mye å skrive om på treningsfronten, der har jeg vært sørgelig demotivert av været. Men vi pirker da på her hjemme på stuegulvet. Har heldigvis fått treningsmotivasjonen tilbake:-) I Florø har jeg fått et rom vi kan overnatte i når det passer oss, og det betyr at jeg kommer til å melde oss inn i Hundeklubben igjen og trene sammen med dem på torsdager. Bare en slik liten sak er nok til at jeg har lyst til å legge meg litt i selen og prestere:-)

Det beste er likevel at jeg holder på å lage en liten plan. Jeg er ikke god på impulsive treninger om jeg ikke har en viss formening om hvor jeg vil med øvelsen, momentet eller adferden. Da veksler jeg gjerne litt hips om haps mellom forskjellige øvelser og lager merarbeid til meg selv i forsetningen. Det er også lett for at jeg trener mye på enkelte ting og glemmer rent bort andre like viktige ting. Planene jeg nå holder på med blir mest en oversikt over hvor langt vi er kommet med forskjellige ting. Det vil gi meg god oversikt over hvilke ting jeg ikke arbeider nok med og fremgangen i forskjellige øvelser. Og impulsive økter kan bedre utnyttes:-)

Men vi har jo egentlig gjort en del saker, vært en tur på Østlandet med julegaver til min kjæres familie, og så rakk vi en tur innom IPO-trening med hollendere i fleng:-D ??? og Caxa(? husker ikke helt hva de het, var så mye som skjedde og hadde sovet altfor lite), Anne Gry og Udda, Elin og Aya, samt Ettras oppdretter Venke med Chiphe og Faya. Veldig kjekt å treffe dem alle igjen. Og fikk et par tips om et par ting jeg var litt usikker på i forhold til Ettra. Det viktigste jeg oppdaget var at jeg har mistet det at Ettra kommer inn til meg med leken for at jeg skal fortsette å leke med henne. Det hadde vi tidligere, men jeg har ikke arbeidet nok med det og nå var det ikke mye å se til det. Jaja, noe å ta tak i:-P. Det var spennende å se på treningen, hvordan de forskjellige utfordringer blir tatt tak i, figurantens rolle osv. Likte godt det at jeg klarte å se for meg hvordan jeg kan takle utfordringer som oppstår uten å måtte gå på akkord med treningsfilosofien jeg vil etterleve:-) Dvs, jeg kan se for meg at nye utfordringer kan oppstå som følge av mine valg. Men de får vi i så fall ta når de kommer. Jeg har i hvert fall veldig lyst å forsøke meg på IPO.

Fikk diskutert litt med Anne Gry, som jeg forøvrig har fått inntrykk av at er en ganske så flink hundetrener, og hun gav meg en liten sak å fundere på. Hun mener(så fremt jeg husker og forstod henne rett) at flytbegrepet blir litt for enkelt og ikke er så fantastisk som klikkertrenere vil ha det til. Spesielt fordi det ikke utfordrer hundene nok. Her er jeg ikke enig:-P Dvs, det kan nok være riktig, men det blir vel mest av alt an på hvem som trener. Jeg har brukt flyttrening av adferder flittig, og jeg er fornøyd med utfallet, det er så lett å generalisere adferdene i nye settinger. Og med tanke på hvordan jeg bor og hvilke forstyrrelser jeg klarer å oppdrive her ute så tror jeg at mye av grunnen til at ting fungerer ok ellers er akkurat flytbasert trening her hjemme. Men jeg mener jo selvsagt at denne treningen med fordel kan og bør kombineres med andre strategier. Noen ganger trener jeg flyt kun for flytens del, men man kan utvikle utholdenhet og konsentrasjon ganske greit ved å kjøre flytrening med en relativt sliten hund, eller forstyrrelsestrening på samme vis. Jeg har jo tre meget forskjellige hunder. Shirika blir veldig sliten etter en meget kort flytøkt, det er i seg selv en stor utfordring for henne å gjennomføre en slik økt. Kvalitet på forsterker må være høy og adferden må være relativ enkel å utføre. Etterpå sover hun lenge og vel, og drømmer de søteste drømmer:-) For denne typen hunder kan flytbasert trening være en super måte å utvikle utholdenhet. Jeg synes i hvert fall at det var nøkkelen til å få til noe som helst med Shirika. Med Olympia har jeg også hatt stor nytte av flytende adferder, men her kunne jeg nok vært mye flinkere å legge på forstyrrelser og nye utfordringer etter hvert. Med Ettra har jeg nok gjort dette i mye større grad. Og det svarer seg tror jeg:-) Som liten valp var det givende i seg selv for henne å gjenta gang på gang. Her var jeg ute etter sikkerhet i utførelsen. Men så lenge hunden er sikker på hva den skal gjøre er det ingen grunn til at man ikke kan få litt mer utfordringer. Husker en økt jeg hadde med Ettra, trente flyt på innsitter. Tilfeldigvis hadde jeg en sånn gymball på stuegulvet + et klesstativ og en varmeovn der. Når jeg så at hun kom jevnt inn og satt seg riktig plasserte jeg meg mellom henne og ballen, så ble det til at hun gikk mellom klesstativet og ballen, neste var det rundt ovnen deretter mellom de to andre og sånn fortsatte jeg å gi henne små endringer mens vi fortsatt trente på innkomster. Det er noe med å tilpasse treningen til hunden. Men som sagt, av og til trener jeg kun på flyt av en adferd, for flytens del(hmm, er ikke sikker på at det kom frem, men om man har kommet til et visst nivå så er det ikke særlig givende å kjøre så mye flyttrening lenger, da er det andre ting man kan ta tak i).

Jeg leste siste innlegg i Anne Grys blogg nettopp og funderte litt på dette med frustrasjon som blir nevnt flere steder i innlegget. Når jeg f.eks shaper med hundene mine kan et av målene være å lære å hunden å takle frustrasjonen som oppstår i kroppen. Med min forrige hund, Paladin, som jeg shapet ganske mye med så jeg at han lærte seg å konsentrere seg veldig godt når han ble frustrert som en følge av den treningen. Og det jeg funderer på er altså om det er dumt å lære hundene måter å takle frustrasjon på, siden dette er noe man er ute etter på mange måter under utførelsen av øvelser i IPO-programmet? Peder Christiansen snakket også en del om at han skapte frustrasjon i hunden for å få den til å utføre en del øvelser som han ønsket. Om jeg husker ham rett så tror jeg f.eks at han kunne forsøke å få hunden ut av posisjon i fvf for at hunden skulle arbeide veldig aktivt for å komme seg på plass igjen eller bare for å holde posisjonen hele veien. Jeg har ikke kommet frem til noe svar i forhold til dette med å lære hunden å takle frustrasjon, så jeg får vel bare fundere litt videre:-P