Forstyrrelser, ja.

Har tenkt og tenkt på behovet for å få trent med forstyrrelser på en jevnlig basis. Og i dag ble det tydeligere enn noensinne! Var ute og trente en liten økt. Det eneste stedet som er mulig å få trent på er veien. Og i dag var det noen som var på søndagstur. All kontakt forsvant, hun var helt i en annen verden. Godbitene mine var ikke på høyde med forstyrrelsene og veien var alt for smal til å komme seg unna. Jaja. Jeg gleder meg til været blir litt bedre og varmere så jeg faktisk kan få trent på dette på fornuftig vis. Nå er det bare til å få grå hår av. Vi passerte turgåerne på veien tilbake også, og ei ble stående å snakke litt med oss, da begynte såvidt Olympia å fungere litt igjen. Så det er jo ikke helt kjørt. Men det er irriterende, og unødvendig. Må rekke å få henne på nett innen vi skal debutere. Jeg går ikke inn i ringen med en slik hund!!