Påske

Skikkelig påskeutfart stod på planen her, og første stopp var Florø og familien. Vi kom hele 15km før bilen sa bom stopp. Så da var det bare å ta beina fatt og vandre hjem igjen. Bilen er på påskeferie hos verkstedet og koser seg visst der. :-P

Jeg har ikke snakket så mye om Ettra på bloggen i det siste  - av den enkle grunn at hun har vært veldig dårlig. Hun har verken tålt tur eller trening i nevneverdig grad og vi har fortvilt ganske heftig over hva vi skulle gjøre med sjuklingen. Hun inhalerte et strå i Italia som havnet i lungen hennes. Det har over tid gitt henne dårligere immunforsvar og innført ganske heftige restriksjoner på hva hun kunne gjøre uten å bli veldig dårlig i etterkant. Og siden den lille frøkna gir veldig lite uttrykk for smerte, så er det ikke alltid så lett å vite hva som er rett og galt. Selv enkle godbitsøk kunne føre til stygge hoste/harke/brekke-rier.
Vi hadde rett før påske bestemt oss for ny omgang med CT for å se om det var noe endring å spore, om ikke måtte vi ta avgjørelser med tanke på hvilken livskvalitet vi kunne tilby henne. Så måtte vi gå disse 15km hjem etter at bilen stoppet. Jeg var ikke mye høy i hatten, men hadde ikke noen til å komme og hente oss. Så vi gikk og vi gikk og vi gikk. Vel hjemme la hundene seg til å sove og sov godt til vi gikk og la oss. Det gjorde vi også. I løpet av natten hadde Ettra kastet opp en masse gruff. Etter dette har vi ikke hørt noen symptomer og nå er det over ei uke siden turen. De første dagene etterpå tok vi det helt rolig, for jeg var selvsagt veldig bekymret for tilstanden hennes. Men hun var i fin form. Ikke så mye som et host, hark eller en brekning. Hun hadde fått såre poter, men de var fine igjen fra den ene dagen til neste med honning mellom tredeputene og skjerm på. For å være en hund som normalt sett liksom-brekker seg minst 4-5 ganger om dagen og har daglige host og harkebyger selv uten noe spesiell aktivitet var det merkelig stille i flere dager.
Vi bestemte oss for å teste litt. Noen lengre turer - samme resultat. Ingen av de vanlige symptomene, hun lå ikke flat ut og peste, selv potene holdt denne gang fint stand. Vi brukte potesokk her og der, men noe uten også. Noen treningsøkter gav samme resultat. Vi kunne nesten ikke tro det - vi kan fortsatt ikke helt tro det! Hun har harket en gang som vi har hørt etter den store turen hjem.

Vi kommer til å få tatt en CT så vi er sikker, men alt tyder på at lungene er fri for kornaks. Og vi klarer ikke å la være, vi begynner å rolig trene henne opp igjen. Hun trenger å få brukt seg. Det er en slik lykkefølelse å kjenne på håpet om at vi kanskje muligens faktisk har en frisk hund igjen!

Til tross for at alle planene for påska gikk i vasken kan jeg ikke huske sist jeg har hatt ei så bra påske!