På fredag var vi med Lotte og trente. Allerede før vi startet treningen var vi halvveis fortært av stedets millioner knott, men vi holdt ut i nærmere 2t.
Første økt var jeg helt fra meg over hvor dårlig Dis fungerte. Han var rett og slett altfor høy. Jeg opplevde ham som påvirket av miljøet og av for høy forventning. Vi fikk klart for oss at fvfen var virkelig så stygg som jeg trodde, derfor pauset jeg han en periode mens jeg frydet meg over radarparet på banen(Lotte og Blink). Og der så jeg akkurat de tingene jeg vil vektlegge i fvf fremover. Jeg vil ha den bevisstheten Blink har. Blink har en type sindighet som jeg ikke helt tror Dis har i seg, men han kan helt klart ha like mye kontroll over hvordan han beveger seg som Blink har. Ikke helt sikker på om jeg klarer å forklare helt hva jeg mener, men jeg vet veldig godt hva jeg ser etter hos Dis og jeg har en klar formening om hvordan komme dit også.
Økt 2 var betraktelig bedre på mange vis. Han fokuserte veldig bra på meg, selv om vi begge to hadde litt småvansker med å vite akkurat hvor langt vi skulle strekke strikken her og der. Men alt i alt hadde jeg en mye bedre følelse under og etter denne økten enn første. Han ble ikke i nærheten av like høy som under første økt, til tross for at jeg brukte ball og leke som belønning. Fremover må jeg forsøke ulike varianter og se hva som fungerer best for ham. F.eks tur før trening, avstandsbelønning, lekeøkt før trening, rett på med god belønning osv. Mange muligheter, man vet ikke hvilken som fungerer best før man har prøvd. ;-)
Fvfen var jo som nevnt ikke så lekker. Den sørgelige sannheten er at jeg rett og slett har belønnet ham av gammel vane som jeg belønte Olympia. Som var mye høyere og selvsagt plassert en helt annen plass enn ham. Enden på visen er at han sitter for langt frem og går for langt frem. Det slutter dessverre ikke der. JEG går og står heller ikke pent. :-S
Heldigvis har vi en plan for å rette opp i sørgelighetene.
Vi har allerede begynt. Det viktigste er å trene nok på forskjellige steder. Dette er en utfordring for meg når jeg ikke har bil, men det må jeg bare finne en løsning på. Han kommer aldri til å bli den superhunden han kan bli om vi ikke beveger oss litt rundt. På biltur i helga har vi derfor gått direkte i treningsmodus når vi stoppet. Parkeringsplass, bensinstasjon, Gardermoen - alle steder kan trenes på. :-)
Neste punkt er å rette opp i feilene vi har kjørt oss fast i. Her må jeg til med TAG-teach for meg selv, for å enklest mulig fjerne de uvanene jeg har lagt meg til. De viktigste TAG-punktene mine er "se rett frem" (når Dis kommer i utgangsposisjon og når jeg går). Belønn på låret (navnet på tagpunktet gir ofte kun mening til den som utfører eller er med i situasjonen, her betyr tagpunktet at hånda med belønning skal plasseres rett nedenfor treningsskjørtet ved venstre lår under innsitt). Det kommer nok flere TAGs etter hvert. Jeg forsøker å være flink til å filme når vi trener, så jeg unngår flere stygge uvaner. :-P Må tørrtrene også, for dette går ikke helt av seg selv.
Fvf har et litt mer komplisert opplegg for å bøte på skaden. Vi har gått tilbake til kassa. Kriteriet for belønning er at hans føtter skal plasseres ved det høyeste på rista på foten min. Da får vi en fin linje opp til skuldra hans når han sitter. Da har vi også et godt utgangspunkt til når vi begynner å bevege oss. Dette er skikkelig pirkejobb, noe jeg heldigvis synes er supermorsomt. Har rukket noen økter med dette og ser allerede klar forbedring. Så fort vi får flyt på det er vi klar til å gå videre. Vi trener også på å rygge ved min venstre side, det er godt for bevissthet på posisjonen og for kroppskontroll.
Tusen takk Lotte, for gode råd og tips - det trengte jeg SÅRT! Gleder meg til kurs med henne på sensommeren. Innen den tid SKAL jeg ha en fvf verd 10poeng! :-D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar