søndag 16. august 2009

Opptur

Har fått en del overraskelser etter at Paladin ikke er her lenger. F.eks så har Olympia og Shirika begynt å tilby en del hverdagslydighet vi brukte før Paladin kom til oss, som jeg ikke hadde tid/lagde meg tid til å lære han. Et eksempel er at jeg lærte dem å stå utenfor dørterskelen til kjøkkenet og vente mens jeg skar opp godbiter, så fikk de en godbit dann og vann. Eller at Shirika satt på senga si og ventet mens jeg klippet klørne til Olympia. Dette og annet smått har kommet tilbake. Det gjør hverdagen mye enklere for meg. Men savner ham likevel utrolig masse.

Nå som jeg kun har to å trene merker jeg også at kvaliteten på treningen har økt. Er rett og slett ikke så lett å opprettholde nødvendig fokus kl.04.00 om morgenen til å trene 3 helt forskjellige typer hunder. På agendaen har vi fortsatt stimuluskontroll, apportbukken og fri ved foten. Stimuluskontroll er virkelig bare ikke min sterkeste side.

Inspirert av artikkelen om å gå pent i bånd i Canis, har jeg begynt på dette med Olympia. Og det fungerer selvsagt suverent. Legger inn økter med fvf innimellom eller noe annet vi arbeider med. Er jo en super måte å sikre seg litt trening med forstyrrelser. I dag ruslet vi forbi saubeitet med slakt bånd og en innlagt kort økt med utgangsposisjon og fvf. Deilig! Olympia har egentlig vært ganske ok på å gå fint i bånd, men har hatt en tendens til å plutselig ta løpefart og løpe ut hele lengden av båndet om hun fikk øye på noe spennende. Noe som ikke er veldig behagelig.

La også ut et spor til Shirika i dag før jeg gikk på tur med Olympia. Og når vi passerte der jeg hadde skjært bort fra veien for å legge sporet angret jeg veldig på at jeg ikke hadde lagt ut et til O også, hun var helt klar for å følge sporet, hun. Skal huske det til neste gang. Shirika gikk sporet greit, mistet det to ganger, men fant fint inn igjen selv om hun egentlig hadde tenkt å snu og gå sporet andre veien ene gangen. Da bare holdt jeg henne igjen i lina og så fant hun fint ut av det selv. Er ikke så rutinert på spor, verken hun eller jeg, men det er veldig morsomt.
Nå har jeg to slitne jenter som sover søtt ved føttene mine.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar