Tilfeldigheter!

Av og til får man seg noen AHA-opplevelser. I dag hadde jeg en slik en. Jeg har strevd med apporten på Olympia i evigheter(virker det som i hvert fall,tihi), men har ikke vært i nærheten av noe gjennombrudd. Hun har liksom ikke fått et stødig grep som har vedvart og har ikke virket særlig ivrig på å bite rundt apporten. Hver gang jeg har trodd at det løsnet så har hun begynt å spytte apportbukken neste treningsøkt. Så var vi på trening med Mariann i dag og jeg hadde glemt min egen apportbukk. Hadde egentlig tenkt å trene noe helt annet, men det var så glatt at vi fikk ikke til så mye(forsøkte litt fvf og jeg skled en vei, Olympia en annen). Men fikk låne Mariann sin apport, som er tiltenkt en mye mindre hund. Men jeg så at det var såpass "biteplass" at jeg trygt kunne bruke den på Olympia. Først fikk hun et klikk for å sette nesen på den, så gikk hun rett over til å gripe over den! Og på null komma niks hadde hun et stødig grep. Kjente at hun klappet tennene godt om bukken. Det var bare akkurat så hun holdt, men jeg kunne så dra litt i mot. Jeg satte Olympia i bilen, for en pause, og var spent på om hun ville fortsette i den gode steamen. Og hun leverte helt fantastisk. Dessverre var det ikke tid til å arbeide noe mer med dette. Planen nå er å få trent med denne størrelsen en periode, og så gå over til den vanlige apporten(og andre objekter) når vi har fått etablert et fast, stødig grep og at hun kan holde apporten for en liten periode. Vil også at hun skal kunne plukke den opp fra bakken og at jeg kan dra i bukken mens hun fortsatt holder den fast. Takk og lov for tilfeldigheter!