tirsdag 21. september 2010

Freestyleprosjekt

Da har vi altså klart å komme i mål med freestyleprosjektet. For en lettelse. Det gjenstår jo selvsagt å få det godkjent, så der får vi bare krysse fingrene. Jeg valgte altså å gjennomføre dette med Shirika. Av den enkle grunn at jeg ikke ville bruke så mye av treningstiden jeg har med Olympia på dette. Og så syntes jeg det var en litt spennende utfordring for meg selv, Shirika er ikke veldig enkel å trene. Faktisk så er hun ganske vanskelig å trene og i hvert fall når det kommer til lengre kjeder. 2-5adferder klarer hun greit.
Oppgaven vi fikk var å sette sammen 10 adferder til en øvelse ved hjelp av baklengskjeding.
Sånn ble min seendes ut:

Har fått meg noen aha-opplevelser de to siste ukene mens vi har trent mest. Hun er faktisk veldig god på å koble kommando og øvelse/adferd. Det hadde jeg egentlig ikke forventet. Dette er jo den ene tingen jeg sliter med på Olympia, så trodde egentlig det gjaldt dem begge. Men det stemte altså ikke:-)

Nå glemte jeg en del av kommandoene jeg har brukt, men miljøsignalene var så klare at hun fikset det helt greit i selve kjeden. Men under innlæringen gikk det veldig kjapt å sette på kommando. Kanskje litt for kjapt for min del, jeg glemte dem jo :-P

Men du verden så fort hun blir sliten. Har måttet holdt inne en del turgåing den siste uka, så hun skulle holde koken mens vi trente. Og så har hun knapt fått tørrforet sitt. Det gikk forsåvidt greit.

På søndag skulle vi filme saligheten, men uansett hva jeg gjorde eller disket opp med så ville ikke Shirika arbeide. Jaja, tenkte jeg. Der har vi grunnen til at jeg ikke trener med RR lenger. Og litt av det jeg tuller med på prosjektet. RR - kan når JEG vil. Men senere på kvelden, når jeg var rimelig fortvilt over hele greia og lurte veldig på hva jeg skulle gjøre, så viste det seg at hun faktisk var skikkelig dårlig i magen. Jeg fikk utsettelse fra Morten, heldigvis.

Er ikke helt sikker på om poenget med kjeden kom helt frem heller. Skulle egentlig filme ute, og ha et par andre elementer innlagt, men siden værgudene ikke spilte på lag(Shirika er meget fin på det når det kommer til regnvær), så måtte jeg endre litt i all hast og filme på stua. Da ble det mye mer komprimert og litt av poenget falt litt bort i sanden. Skulle egentlig være at vi skulle på tur, at hun da blånekter og setter seg rett ned uansett hvor mye jeg drar og styrer med båndet. Og når jeg så gir meg og går bort skulle hun løpe etter meg, over et hinder og komme og gå flott fri ved foten med meg. Og så skulle hun vise seg litt for meg. På stua ble jo dette litt vanskelig å få til. Avstandene ble jo ikke helt som planlagt. Så da la jeg til litt småtull/endret litt og krysset fingrene for at det skulle bli langt nok. Og med det forsvant det opprinnelige poenget litt. Men håper det er synlig med litt godvilje:-)

fredag 27. august 2010

Funderinger

Jeg har fundert litt på noe i det siste. Det er mange som snakker om stressede klikkerhunder. Jeg har jo sett en del klikkertrente hunder etter hvert, men jeg tør påstå at jeg oftere ser stressede "normaltrente" hunder enn klikkerhunder uten at det nødvendigvis behøver å bety så mye. Er egentlig klikkerhunder noe spesielt stressa da? Mine hunder er jo på hugget hele tiden når vi trener, i hvert fall så lenge treningen er bra. De er deltakende i treningen og tar gjerne initativ til å finne løsninger(som jeg selvsagt er ute etter) for å få belønningen sin. Men jeg vil ikke påstå at de er stresset utover en hvilken som helst annen aktiv hund. Når jeg ser på film av dem under trening så ser jeg velfungerende hunder som er glade, aktive og ivrige. Og det er vel det vi vil ha, både de som trener tradisjonelt og klikkersk? Ja, da mener jeg selvsagt de som ønsker seg noe mer fra hunden sin enn ei sofapute;-) Men det jeg lurer på, er hva man opplever som stress hos "klikkerhunden"? Er det det at hunden tilbyr adferd, at den er gleder seg i treningssit og viser dette fysisk eller hva? Jeg forstår det egentlig ikke helt. God klikkertrening skal i mine øyne gi en trivelig, letthåndterlig hund. Ville mine hunder sett stressede ut for en person som trener tradisjonelt? Hunder som er stresset over normalen er vel ofte et offer for dårlig trening uansett hvilken metode fører har brukt?

Vel, nok slike funderinger og over til noe kjekkere. Innspurten til instruktøren er i gang, og vi trener ganske mye. Hadde Olympia med alene til byen på tirsdag og trente med Mariann og Heidi. i begynnelsen var det som å vandre i sirup. Hun var ikke på! Jeg lekte(forsøkte) og lekte og lekte, men hun ble bare ikke skikkelig med. Engasjerte seg etter hvert i leken for hver gang, men etter neste repetisjon brukte jeg like lang tid på å få henne i gang igjen. Utrolig lite effektiv trening. Og det får jeg fnatt av!! Har tenkt at jeg skal arbeide med leken hjemme en periode. Der leker hun fint og er godt fornøyd med det. Uten godbiter tilgjengelig er hun maks gal, om jeg har godbiter i lommene eller i en skål e.l i nærheten eller veklser mellom godbiter og lek tar det lenger tid, men hun blir med og engasjerer seg skikkelig etter hvert. Så jeg tenkte at jeg skulle fortsette sånn, få flyt på å leke også om der finnes andre fristelser tilgjengelig her hjemme. Og i tillegg arbeide med å leke med henne på treninger o.l, men ha mer fokus på leken enn annen trening. Men i tillegg trene som normalt med godbiter for å få arbeidet litt effektivt mens jeg har noen som kan hjelpe meg. Målet er at jeg kan veksle mellom leker og godbiter uten tanke på hvor jeg er:-)
Heidi kunne også fortelle meg om en uoffisiell appellmerkesak om en 5-6ukers tid. Det har jeg bestemt meg for å delta på med Olympia. For treningens del. Blir bra å endelig få prøvd seg litt:-) Mye trening fremover med andre ord;-)
Har tusen andre ting jeg sikkert burde skrevet noen ord om, men nå må vi trene. Har hatt en laaang pause nå!

onsdag 25. august 2010

Helg med Canis

Da var ei helg i Trondheim med Canis unnagjort. Var meget fornøyd med helga!! Olympia, som oppførte seg som om hun aldri hadde sett verken hunder eller andre levende vesener på trening forrige tirsdag, fungerte supert. Hadde kappet opp godbiter til Olympia og Ettra i lange baner, men jeg fikk "streng" beskjed om å bruke lek i stedet. Så det gikk forbausende få godbiter. Lekeøktene var derimot supre! Både O og meg var rimelig slitne på slutten. Men jeg fikk i hvert fall nøstet opp i trøbbelet med apporteringen og tror jeg vet hvordan vi skal fortsette. Nemlig med leke som forsterker, tror rett og slett at kvaliteten på forsterker ikke har vært bra nok, kanskje også kombinert med litt dårlig timing fra min side. Problemet med andre hunder og forstyrrelser forsvant visst også når jeg arbeidet med lek så jeg antar at jeg har mye å hente på å få opp lekekondisen både hos meg og Olympia:-p

Som vanlig er mitt store problem mangel på treningsvest, hehe. Det er jo helt uaktuelt at det som holder meg tilbake er treningsvesten(eller mangelen på en sådan), så dermed er saken klar: treningsvest står på handlelista. Men dette er ikke noe jeg tar lett på, jeg vil ha den perfekte treningsvest: ikke for stor, varm og uhamselig, men lett, enkel, pen, vaskbar, slitesterk og har godt plasserte og gode lommer til både leker og godbiter. Og nja, jeg er ikke helt fornøyd med det jeg har funnet til nå. Så forslag mottas med takk. Jeg har prøvd Canis og Gappay til nå, likte vel best Canis sin av de to. Har funnet en fra Bende, den er ROSA(JIPPI!!) og ser forøvrig bra ut. Men litt usikker på om den har en god nok lomme for leksaker. Jeg må uansett bestemme meg ganske snart, er jo ikke slik at jeg magisk over natten blir supergod på å håndtere leke, klikker, bånd og andre eventualiteter bare fordi jeg har en treningsvest. Jeg tror kanskje jeg trenger litt øvelse. Det er heller ikke lenge igjen til eksamen og da trenger jeg at mine mekaniske ferdigheter er på flyt, tihi;-) Uff, jeg føler meg ikke helt klar for den eksamenen. Man får bare trene som en gal!

På kurset stod stimuluskontroll, target, baklengskjeding og mekaniske ferdigheter/treningsrutiner på menyen. Som nevnt tidligere så er mekaniske ferdigheter noe jeg må arbeide mer med. Treningsrutinene våre er blitt generelt bedre føler jeg. Har jo begynt å arbeide med at Olympia skal legge seg når vi tar pause, noe som fungerer veldig bra hjemme, men dette har vi ikke fått trent nok på andre steder. Så jeg funderer på om det vil være enklere og kjappere å bare bruke tøybur. Det er uansett ikke noe jeg tar meg tid til å gjøre noe med før etter eksamen, har nok å ta meg til.
Targetøkten var veldig kjekk, jeg har egentlig ikke brukt target mye. Olympia har vært like fornøyd med å drepe targeter som med å komme til meg for å leke, så det gir jo ikke den helt store treningsmotivasjonen. Jeg har alltid funnet andre løsninger som har gitt gode resultater. Men etter økten så jeg klare fordeler med å ha også dette på repertoaret. Spesielt liker jeg mulighetene ved håndtarget og pall.
Stimuluskontrollbiten var spennende, selv om jeg stort sett har lest/gått gjennom det meste før. Er alltid spennende å få en ny vinkling på et emne og stimuluskontrollbiten er en av de tingene som jeg alltid kan bli bedre på. Det viktigste jeg tok med meg fra denne økten tror jeg er at jeg skal begynne tidlig med å etablere en kobling mellom kommando og ønsket adferd. Det har jeg tenkt ut selv tidligere, men det ble enda tydligere for meg at dette er veien å gå:-)
Baklengskjedingen, som jeg definitivt kunne trengt mer input på, måtte jeg stå over. Dvs jeg fikk jo selvsagt observere alle de andres treningsøkter, men jeg måtte kaste inn håndkleet for egen trening. Jeg klarte selvsagt å gjøre ett eller annet idiotisk mens jeg lekte med Olympia og ryggen låste seg helt. Med tanke på bilturen hjem tok jeg ikke sjansen på å ta en økt til. Turen hjem ble vond nok likevel. Men det var uansett spennende og lærerikt å se på de andre.

Janni har reist på sjøen og jeg har med meg Ettra på jobb igjen. Skulle jo egentlig ha henne hjemme, men jeg ser at jeg får gjort veldig mye trening med henne på båturen til og fra jobb, som igjen frigir mer treningstid til Olympia og Shirika på ettermiddagen. Så jeg kommer til å ha henne med meg til instruktørkurset er ferdig. Hvem vet, blir kanskje en permanent løsning?
For tiden arbeider vi med forarbeid til fri ved foten. Er fortsatt på nivået der hun følger baklengs. Kan gå ca 10-15skritt før belønning. Er veldig nøye med belønningsplasseringen under innlæringen. Belønning ved min venstre side. Vender opp og beveger meg fremover slik at hun følger meg i riktig posisjon av og til. Så går vi gradvis mer og mer på denne måten.
Leken fungerer nå godt nok til å bruke som belønning og siden godbiter ikke på noe slags vis kan sammenligne seg med kvaliteten på lek, blir det overvekt av lekebelønning i treningen med litt veksling til godbiter innimellom.
Det er deilig med en hund som er så utrolig lekefokusert, må bare passe på at jeg kan veksle mellom forskjellige forsterkere og at jeg ikke får for høy intensitet på steder det ikke er ønsket. Er veldig lukrativt med leking som belønning, en liten pose med godbiter og en tauknute i veska og man kan trene stort set alt man vil. Supert!! Jeg har dog et lite problem med Ettra når det gjelder leken og det er at hun er såpass fokusert på leksaken at hun hopper og biter etter den, meg eller hva som helst som beveger seg i nærheten når leken blir tatt vekk. Fikk meg et saftig bitt i låret når jeg tok vekk leken og hun slengte seg etter den. Og her en dag hoppet hun opp på skuldra og kampet med fletta mi når hun ikke fikk tak i leken. Det gjorde sabla vondt!! Så nytt fokusområde vil nok bli selvkontroll og omvendtlokking;-).
I dag hadde jeg glemt klikkeren, så treningen på båten ble faktisk litt amputert. Jeg ser hvor utrolig viktig den er for god timing under innlæring. God timing gir mye mer effektiv trening, og jeg liker effektiv trening(det har jeg aldri sagt før, vel, tihi)! Så nå skal det være klikker i alle vesker slik at jeg ikke glemmer den igjen.

Ellers må jeg klage litt over to kjipe saker. Det ene er ryggen, den er ikke bra enda. Er redd den er blitt enda verre(er jo ikke akkurat noen mønsterpasient for å være ærlig). Det andre er insekter, det kryr nemlig av dem, kan jo ikke stå i ro et øyeblikk av gangen! Det ødelegger så utrolig mye for treningen. Jeg kjenner at jeg får et snev panikk nå i disse eksamenstider. Det går greit å trene med Ettra, hun er så liten og hun krever ikke så mye fysisk av meg når vi leker. Olympia er derimot en helt annen ting. Der må jeg skikkelig legge meg i selen i leken og hun blir jo spist opp av mygg om jeg trener noen rolige greier. Men litt får jeg trent, er bare lei av at det skal være så vanskelig, når det burde være enkelt og bare kjekt!

søndag 8. august 2010

Plan og forventning

Har vært rimelig hektisk her en periode. Har hatt besøk og jobbet ekstra, og føler det hele har gått på bekostning av treningstiden med Ettra og Olympia. Spesielt Olympia. Og ikke bare treningstiden, men også planleggingstiden har blitt drastisk redusert og det er nesten mer ødeleggende. Om jeg har en grei plan er det lett å ta kjappe økter innimellom og faktisk få noe ut av dem. De treningsøktene jeg har hatt den siste tiden har vært sterkt preget av manglende planlegging. Og selv om jeg har holdt de effektive treningsrutinene vi har fått etablert, har de ikke gitt fremgangen jeg kunne fått om jeg hadde en god plan. Jeg liker å være godt forberedt, hehe. Nå har jeg en uke alene på jobb foran meg og tenkte at da skal Olympia få være med. Det blir alltid muligheter for noen treningspauser når det bare er jeg på klinikken og i tillegg er det 15-25min tur med båten hver vei som vi kan bruke til trening. Ettra har tilløp til øyebetennelse, så jeg vil at hun skal ta det litt rolig for å unngå at det blomstrer opp og blir en skikkelig betennelse, så det passer bra at jeg har ekstra fokus på Olympia. Skal sette opp en liten plan for ting jeg vil bli ferdig med i løpet av uka med O og så får vi se om jeg ikke klarer å plusse på litt etter hvert;-) Ellers har jeg bestemt meg for å virkelig gå i treningsmodus når feriegjestene drar videre(onsdag). Få satt standarden for hvordan jeg vil legge opp hverdagen i forhold til trening. Planen er å få en treningsøkt før jeg går på jobb + en liten tur, to treningsøkter etter jobb og en lengre tur med de store + kortere med Ettra/flere kortere turer med en av gangen. Jeg vil med andre ord ikke få så mye annet å drive på med;-) Men så jobber jeg etter neste uke bare 3dager i uken og kan virkelig boltre oss i treningstid 4dager i uken:-) Bør få lagt et spor hver av de 4ukedagene jeg ikke jobber tenkte jeg.
Ettra har begynt å miste tenner, men det tar hun liten eller ingen notis av. Hun er like helhjertet i lek som før og jeg har planer om å fortsette å leke, men holde meg på det nivået at det er hun som står for de fleste bevegelsene. Litt lettere enn normalt tror jeg nok det blir.
Selv om vi ikke har trent så mye som jeg ville likt har vi likevel fått gjort mye viktig. Jeg er veldig fornøyd med roen vi har fått etablert i folkemengder. Om jeg stopper opp et sted, f.eks på kaia eller i byen setter hun seg rolig ned og betrakter livet. For meg er dette så behagelig, men uff det er litt "dumt" at hun gjør en så god figur. Jeg har aldri fått så mange kommentarer og spørsmål om valper jeg har hatt før. Og hun hilser fint, og setter seg så rolig ned og betrakter livet eller stiller seg opp for at de skal klø henne på siden eller magen. Noen få enkeltpersoner har hun forresten reagert litt heftig på. Dette har vært personer som har vært altfor ivrige og utvist tullete hundeoppførsel. Har kanskje skjedd 3-4ganger. Jeg har ikke gjort noe stort nr ut av det, eventuelt bedt vedkommende om å kaste noen godbiter på bakken og da finner hun roen raskt. Hun hadde en liten spøkelseperiode der de klassiske tegnene slo til, skumle bossekker og slikt, men det virker som det er over nå. Men sånn i det jevne er hun en utrolig likendes hund og jeg tror det er vanskelig for den jevne hundeeier å skjønne hvilket fyrverkeri hun kan være når vi trener eller leker(eller om man ikke vet helt hva man driver med så kunne hun nok vært det hele tiden, hehe).
I tillegg til roen vi har fått etablert har jeg også begynt å arbeide inn litt andre ting. Hver gang vi er på et nytt sted tar vi en liten lekeøkt. Og da mener jeg liten. Poenget er ikke at hun skal øse seg opp, men at hun skal ha forventning til meg først og fremst. Noen ganger er det et lite klapp i hendene og at hun får hoppe opp på meg før vi går bort og snuser på noe, jeg kan ta en liten lekeøkt før vi trener på ett eller annet smått e.l. Ser jeg at hun kaver seg opp avbryter jeg umiddelbart. Etter hvert vil jeg nok innføre at vi kanskje skal gjøre noe annet, gå fri ved fot, ta noen enkle grunnferdigheter e.l før vi leker. Og tanken er da at hun skal være vant til at fra det øyeblikket hun kommer ut av bilen så skal det være jeg som kan gi den ultimate belønning. I helga var det Fjordsteam, samling av gamle dampbåter, og jeg og Ettra tok oss en tur på gjestebrygga og sjekket ut livet. Akkurat da fant alle båtene ut at de skulle sjekke fløytene sine. Det kom høye, hvislende lyder fra alle kanter. Ettra fulgte med på lydene, men virket ikke plaget av dem. Nysgjerrig og litt ivrig. Hun fikk litt pølse som jeg hadde med og da var det i hvert fall ikke noe å bry seg om, gikk rett over i treningsmodus:-)
Jeg gleder meg til å se hvordan hun vil utvikles, jeg tror vi kommer til å passe utrolig godt sammen!

Da er jeg redd at det kan ta litt tid før jeg får tid til å blogge igjen, med planene jeg har, men hvem vet?

søndag 25. juli 2010

Kort treningshelg i Florø

Har hatt to kjekke dager i Florø med Heidi og Mariann. Fokuset denne helgen var spesielt på treningsrutinene våre. Kjappe, effektive økter med fullt fokus hos hund og fører. Og det er deilig å oppleve at jeg nå har innarbeidet dette til et nivå der jeg har fått det litt i kroppen: jeg kjenner selv når det begynner å bli på tide med en pause og kan også se det på Olympia.
På fredagen arbeidet vi med apporten på Olympia. Hun er ikke noe særlig på å gå med den. Så det får vi nøste opp i. Dette er jo ikke noe nytt, jeg var utrolig treg til å starte arbeidet med apporten og i tillegg tullet jeg utrolig mye i begynnelsen. Men hun har i hvert fall fått en god forståelse for å holde fast. Begynte med bli-øvelsene som skulle bli satt på prøve neste dag.
Ettra fikk leke, lekte litt med Heidi, og det gikk fint. Jobbet også med litt ymse, stå, sitt og holde fast.

På lørdagen skulle vi arbeide med bli-øvelser og legge på skikkelig med forstyrrelser. Virkelig få satt den på prøve. Men plutselig ville ikke Olympia sitte! Hun skalv i bakbeina og ville ikke sette stjerten helt ned i bakken. Vi var ganske forvirret, lurte på hva som var i veien. Pleier ikke akkurat å være et problem med treningsiveren og utførelsen på henne. I hvert fall bruker trøbbel å være kjapt å fikse opp i. Men uansett hva vi gjorde så fungerte ikke sittene. Hun virket rastløs, så vi kjørte noen innkallinger. Virkelig supre, så da trodde vi at vi hadde løsningen på trøbbelet. Men dengang ei. Viste seg at lillegull var skikkelig dårlig i magen. Fikk så dårlig samvittighet for å ha kjørt henne.
Med Ettra hadde vi noen supre innkallinger, vill fart og super belønning i lek. Intensiteten og farten økte for hver rep. Det var vanskelig å gi seg!
Så arbeidet vi litt med forarbeid på fri ved fot, gå og se opp. Belønte fortsatt med lek. Tror jeg skal bruke lek som belønning på forstyrrende plasser (med enkelte unntak)og så kan jeg bruke godbiter hjemme(blir vel litt lek her også tenker jeg, hehe) og på båten. Hun har en mye høyere preferanse på lek som belønning enn godbiter.
Det beste med helga var likevel at jeg har kommet til enighet med Heidi om at jeg får "lekser" fra gang til gang, og at jeg skal sette opp en fremdriftsplan for videre arbeid. Det er utrolig hektisk for tiden og jeg føler vel at treningen med Olympia har blitt ganske skadelidende. Men med en slik plan blir det enklere å ta kjappe, effektive økter innimellom. For da vil jeg til en hver tid vite hva vi må arbeide med. Supert!
Så dagen tenker jeg går med på å lage en slik plan, Olympia skal få fri i hvert fall. Ettra har jeg lyst til å arbeide med gå og se opp, pluss få etablert utgangsposisjonen skikkelig.

mandag 19. juli 2010

Lenge siden sist!

Det har vært hektisk her og bloggen har ikke vært på prioriteringslista. Men har da gjort litt med hundene likevel;-) Var jo en uke på Sølen og det var veldig kjekt! Utrolig kjekt å få sett litt mer av folket i Canis. Jeg hadde noen AHA-opplevelser i løpet av uken.
1.Spor er gøy! Må virkelig forsøke å få gått mer spor, var tydelig at Olympia digget å gå spor. Shirika liker å gå spor, det vet jeg allerede, og tipsene fra instruktør Peder Christiansen for hvordan legge opp Ettra`s spor var veldig spennende. Skulle gjerne fått litt mer input på sporfronten i forhold til Shirika også, men hun var veldig sliten av reisen og å bo så tett på de andre, og vi hadde litt for lite tid til rådighet. Men jeg fikk noen tips som kan hjelpe tror jeg.
2. Har ikke fokusert nok på korte, effektive treningsøkter. Hadde en dag med lydighetstrening med Håkon Groven der vi skulle kun fokusere på treningsrutinene og at all tid på trening skulle brukes effektivt. Hunden skulle være under trening, ha pause eller på vei til/fra treningen i bånd. Noe jeg egentlig alltid har tenkt at jeg skulle gjøre, men som jeg så tydelig ikke har gjort,..hehe. I hvert fall ikke med Olympia. Vi har dog i løpet av perioden siden Sølen fått innarbeidet mye bedre rutiner, og jeg har tro på at dette skal bli veldig bra.
3. Rundering er spennende, men jeg tror jeg liker bedre å være figurant enn å trene egen hund. Men jeg har ikke helt gitt opp runderingen enda, må få litt bedre føling på det hele først.
4. Jeg er en pirketrener; jeg elsker å finpusse detaljer og jeg elsker alt jeg kan gjøre selv(det har jo selvsagt en del å gjøre med hvor og hvordan jeg bor).
5. Jeg ble fascinert av Modioring-demoen som Peder, hans hund Emil og figen Øyvind viste oss! Det var overraskende, jeg har alldri fattet HVORFOR man skal lære en hund å bite. Det er liksom ikke noe jeg skjønner poenget med om man da ikke skal ha en tjenestehund eller noe i den dur. Jeg gjør vel egentlig ikke det fremdeles, men må innrømme at jeg likte det jeg så. Gleden hos hunden, utfrodringene og kontrollen det krevde. Jeg ble vel ganske enkelt imponert. Så må jeg også innrømme at når Janni yttrer ønske om å forsøke seg som fig(les engasjere seg i hundetreningen) helt av seg selv, da er jeg villig til å inngå noen store kompromiss, kameler skal spises, sure epler skal bites i osv. Men mondioring er nok langt utenfor vår rekkevidde;-) Men IPO er kanskje ikke så dumt. Må bare finne noen gode kursholdere først, og det er ikke så lett all den tid jeg ikke helt sikkert vet hva en god kursholder bør inneha av kvaliteter i denne sporten:-p

Sosialisering, miljøtrening, lekutvikling og håndteringstrening med Ettra har stått i høysetet ellers. Og jeg er riktig fornøyd med det vi har fått til så langt:-) Hun er med meg på jobb hver dag nå, og da har det blitt trening og miljøtrening på båten. Om det er mye folk, biler og ting som skal lastes av og på på de forskjellige stoppene så har vi fokusert på å være avslappet og eventuelt å holde fokus. Om det er lite som skjer trener vi. På båten(og her hjemme) er stå, sitt og gå og se opp nærmest på flytnivå. Kan ikke helt tro at det skal være så enkelt.
På jobb er hun en engel, sover stort sett hele dagen, ikke et uhell enda. Og hun er helt upåvirket av hunder/katter som piper, mjauer/bjeffer, hyler eller hva de nå skulle finne på på en dyreklinikk(pleier stort sett å gå rimelig rolig for seg egentlig).
Håndteringstreningen med Ettra har tatt mer tid enn jeg har brukt med de andre, hun har bein i nesa og vet hva hun vil og hva hun ikke vil:-) Men vi arbeider på og det bærer frukter.
Lekutviklingen går som jeg håpet og jeg er skikkelig fornøyd med fremgangen. Fikk noen tips fra Peder som har langt mer erfaring enn jeg har med dette. Og det synes å gjøre leken vår bedre og bedre:-).

fredag 18. juni 2010

Film

Søte jenter leker "fint":-)