søndag 30. januar 2011

Hundeklubben, hinder og problemløsning

Har mye nytt å fortelle:-)
Avreise til Italia er bestemt, 14.mai er den magiske datoen. Så fremt ikke Janni må jobbe ekstra, men det håper vi ikke. Er klar for å komme oss nedover nå!! Så da blir vi klimaflyktninger:-)
Ble visst et himla langt innlegg denne gangen, dere får bare bære over med meg.

Hallen torsdag og søndag
Har meldt meg inn i Florø Hundeklubb igjen og tenkte at vi skulle være aktive der frem til vi reiser til Italia. Var i ridehallen for første gang på et år på torsdag. Hadde en kjekk treningsøkt. Var mest opptatt av at Ettra skulle klare å fokusere på og klare å engasjere seg i lek med meg. Og det klarte vi. Fikk til og med arbeidet med noe småtterier. Etter at alle andre var gått kjørte jeg en økt med ballavlevering. Var ikke helt fornøyd med utviklingen der, hun vet tydelig ikke helt hva jeg vil at hun skal gjøre, så nå har jeg skaffet meg litt litteratur om mulige løsninger. Og så skal jeg lage en kriterieplan for å få fikset det.
Olympia fungerte bedre enn forventet, hun var ikke helt borte-vekk som jeg var redd for:-). Hun klarte faktisk å arbeide ganske så bra. Hun skal sannsynligvis gå kurs med ei som vil lære klikkertrening, men som ikke har hund akkurat nå. Og siden jeg(og Olympia) kjenner henne godt, og jeg skal selv holde kurset tror jeg det kan være en ok løsning. Olympia blir ikke nevneverdig påvirket av å trene for andre, hun vet godt når hun går med meg og hvilke regler som gjelder da. Denne jenta som skal ha henne på kurs var med på trening på torsdag og fikk begynne å gjøre seg kjent med meg og Olympia i treningssammenheng. Det gikk veldig bra. Skal lage noen klare retningslinjer vi skal følge slik at Olympia ikke blir forvirret over hvem som trener henne når. På slutten av økta fikk vi hallen for oss selv og jeg arbeidet litt med hinderet.
Har slitt mye med hinderet med O. Hoppteknikken hennes har virkelig vært elendig. Og jeg har vegret meg for å kjøre rett høyde i redsel for at hun skulle skade seg, i og med at hun flere ganger har satset feil og gått i hinderet. Og som vanlig virket hun veldig lite fornøyd med å hoppe. Men jeg tenkte at jeg skulle forsøke meg på å sette hinderet til rett over mankehøyde og se om hun ville hoppe det(hun gikk fritt mellom meg og en annen medhjelper). Hun var litt nølende på første hoppet, men så skjedde det en markant endring. Hun fløy over hinderet med perfekt sats og god klaring. Og det virket som om dette var veldig kjekt.
Dagens treningsøkt i hallen gikk enda bedre. Olympia var tydelig mer fokusert på meg hele økta. Hun lot seg nesten ikke merke med de andre hundene. Bortsett fra når en liten jypling løpte rett mot henne mens vi trente, da måtte hun kjefte litt. Hun virker ikke å like at andre hunder "plager" henne under trening. Jeg følte meg såpass trygg på henne at jeg tok av henne langlinen og kjørte litt hinder. Gikk rett på riktig høyde og akkurat som på torsdag fløy hun over med stor iver. Og så tenkte jeg at jeg måtte forsøke å sette det inn i kl I øvelsen. Alle de andre delmomentene er på plass, så jeg håpte at det ville fungere. Noe det gjorde:-) Vi baklengskjedet det hele selvfølgelig! Baklengskjeding er bare utrolig gøy:-D Så nå ser det lovende ut for debut(ups, mener å huske at jeg har sagt det før, hehe). Men utfra regelverket så er det kun stå under marsj og kontroll på avstand vi ikke har klart. Og det skal vi vel klare ganske kjapt.
Når jeg arbeider med Ettra i hallen er jeg ikke opptatt av øvelser og slikt. Hun har aldri trent i hallen før, og det er mengder med spennende ting å utforske. Derfor bryr jeg meg mest om at hun skal velge meg fremfor alt det andre fristende. Og det var en tydelig fremgang fra første besøk til andre besøk. Til tross for at det var nye hunder og at vi hadde flyttet oss over på en helt annen del av hallen i dag. Og på andre siden av hallen trente de agility. Jeg var storfornøyd. Kunne til og med bruke godbiter i dag! Etter at de andre gav seg(merkelig hvordan det alltid er jeg som er igjen til sist), fikk Ettra forsøke hinder for første gang. Det var akkurat sånn passe morsomt, virket det som. Så vi økte innsatsen og gikk over til lekebelønning. Og skal si det ble liv i trollungen! Hun fløy over hinderet mellom meg og Janni. Gikk kjapt opp til rett høyde og begynte med å sette kommando på hoppet. Vi trente også noe annet småtterier i dag, men hukommelsen er visst ikke helt som den burde være.
Planen fremover for Olympia er å få de to siste øvelsene i boks. Og så blir det konkurransetrening til vi blir blå:-P
For Ettra er planen å etablere at hun alltid velger meg fremfor andre fristelser, og å få grunnferdighetene skikkelig på plass i løpet av rimelig kort tid(to uker virker realistisk). På den tiden bør avlevering av ball være på plass også:-)

Frustrasjon og selvkontroll
Jeg har jo tidligere nevnt at jeg har vært litt tvilende til om det er lurt å arbeide inn den typen selvkontroll og evne til å takle frustrasjon som jeg gjorde med Paladin, på Ettra. Men jeg har kommet frem til at jeg trenger dette i så mange andre aspekt i klikkertreningen ellers at jeg er villig til å gjøre et forsøk. Og da tenker jeg som så: Når lekebelønningen kommer så blir det null regler(bortsett fra oppstart og avsluttning som jeg vil bestemme;-). Jeg får heller bare takle å ha stygge blåmerker på armer og bein. På den måten håper jeg at hun likevel kan beholde fyrverkeriet sitt i situasjoner der jeg vil ha dette. Jeg har også fundert litt på om en shapingklok hund egentlig blir veldig frustrert av en slik økt(forutsatt at man hele tiden har arbeidet med fornuftige kriterier og holdt seg til relativt korte økter). Vil ikke hunden ganske fort skjønne gangen i det hele, at å nå er det "gjetteleken" og at den ikke nødvendigvis vil jobbe under ekstinksjon? At hunden faktisk aktivt arbeider for å finne ut hva som fører til belønning, og ikke bare fordi den er forvirret? Jeg har i hvert fall en opplevelse av at hundene skjønner hva som er på agendaen. Tror jeg må stille det spørsmålet til noen med litt mer kunnskap enn meg om dette:-)

Mobbing og løsninger
Hjemme på øyen har vi hatt en litt trøblete periode mellom Ettra og Olympia. Dersom de to(eller alle tre) er fri sammen har Ettra giret seg velig opp og plaget Olympia. På selve eiendommen vi leier har det gått greit, der oppfører de seg greit sammen. Bortsett fra dersom jeg henger opp klær. Da blir det tull. Jeg har fundert litt på hvordan jeg skulle fikse dette. Den første planen var å sette slips på Ettra og ta henne bort hver gang hun forsøkte noe. Men det fungerte ikke. Timingen ble for dårlig. Den siste tiden har jeg i stedet laget godbitsøk til dem mens jeg henger opp klærne. Og det har fungert over all forventning(Ettra er jo ikke så veldig matglad). Sist gang jeg hengte opp klær glemte jeg godbitene, og det tok litt tid før Janni kom etter oss med dem. Ettra lot Olympia være i fred likevel, en stor lettelse! På turer blir løsningen å ha dem i bånd til vi er i mer interessante områder slik at de frister mer enn å henge i Olympia. Det fungerer også veldig greit. Poenget her blir rett og slett å minske Ettras forventninger om lek med Olympia.

Shirika er for tiden skikkelig bra, hun takler endringer og nye folk bedre og bedre. Ikke bare takler hun det, men hun virker som om hun er glad og fornøyd i utfordringer jeg trodde at jeg alltid ville bli nødt til å hjelpe henne å takle. Det gjør meg så uendelig glad! Skal bare passe på at hun ikke får noen ubehaglige opplevelser, så vi slipper tilbakefall.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar