Belønningsforventning og frustrasjon

I dag har jeg hatt en lengre funderingsseanse på handletur til Munkfors. Om belønningsforventning og hva som skjer når belønningen ikke kommer når man hadde tenkt. Dis og jeg har hatt litt uenighet når belønningen skal utleveres i fvf-treningen. Vi står og stamper på samme sted egentlig. Han er frustrert og jeg er frustrert. På tur går det fint, da kan han gå fine strekk uten belønning, men jeg har ikke klart å overføre det til trening utenom turgåing.

Men så har det seg slik at jeg er gift med en sjømann. Han er nå på sjøen for tredje uka. Vi snakker sammen på tlf  2 ganger om dagen som oftest fast tid pga vaktene hans. Men så hender det seg at det ikke kommer noen tlf. De få gangene dette skjer pleier jeg å være forberedt på at tlfsamtalen kan utebli. Men i forgårs kom ikke den siste samtalen for dagen. Ikke den neste heller. Den tredje uteble også. Etter den første missen var jeg rimelig frustrert, ble litt rastløs og skal jeg være ærlig - sur. Neste miss ble jeg enda mer frustrert. Enda mer rastløs og jeg ble ikke mindre sur, det kan jeg love deg! Siste missen ble jeg direkte sint. Det gjorde fysisk vondt av frustrasjon og jeg hadde en del rimelig irrasjonelle ting jeg tok meg til. Faktisk så ille at jeg gikk inn på fb for å sende han en melding der(bare så jeg faktisk kunne gjøre noe, hva som helst, ut av frustrasjonen min), enda jeg visste at han ikke ville få den før de fikk dekning igjen og han da også ville kunne ringe meg, jeg stirret eviglenge på mobilen for at den skulle ringe, jeg skrittet frem og tilbake over gulvet, jeg bannet og svor. Telefonen ringte ikke før den ville, nemlig nesten 48t siden forrige gang. Da var jeg rimelig segneferdig av å vente.

Disse to tingene klarte jeg plutselig å sette i sammenheng i dag på turen. Er ikke så ofte jeg går uten hund, så de gangene kan det hende seg at det kommer noen gullkorn seilende. Denne gang i form av en forståelse for hvor vanskelig det må være for Dis å skulle "komme over" den forventningen han har til å få belønning når han mener at den skal komme. At dette ikke vil være så enkelt å gjøre noe med uten å få med noen nisser på lasset på den ene eller den andre måten. Det vil jeg jo ikke! Ikke vil jeg heller at han skal kjenne på den frustrasjonen jeg kjente på, for det var ikke noe behagelig! Så jeg kom i tanker på å bruke baklengskjeding noen økter. For hver økt har jeg en fast plass hvor det belønnes og så øker jeg lengden på strekket i forkant. Samtidig skal jeg selvfølgelig jobbe med å øke fvf-strekkene på tur slik at det blir lettere for ham å ta koblingen. Oppdatering kommer!