mandag 9. februar 2015

Helgebesøk og hvordan takle stress som utarter

I helga har vi hatt besøk av en god venn med en herlig hund. Dette er en hund med mye kapasitet, meninger i mengder, store reaksjoner og den er sta som et esel. Helt vidunderlig om man vet hva man driver med. Og denne dama vet hva hun driver med stort sett. Men denne typen hund er ny for henne, og den er også en import etter de nye reglene - så man er prisgitt andres måte å ha hund på. Man får rett og slett et par nisser på lasset. Den lille nissen hun fikk var at hunden ikke helt hadde lært seg å trykke på avknappen selv. Vi tror nok valpen var vant til å bruke de andre hundene i huset på å få ut overskudd og evt opparbeidet stress. I et enhundshus var ikke dette et optimalt startpunkt. Tvert i mot, for en person som har hatt hunder av et litt annet kaliber er nok dette en stor overgang - og hun hadde fortjent å fått en lettere overgang med en 8ukers valp så hun selv kunne forme sovevaner og andre rutiner etter egne behov. Det skal også nevnes at denne damen på sett og vis er ny på klikkertrening, eller i hvert fall på å utnytte klikkerfilosofien i hverdagstreningen. Hun har dog gjort et fantastisk arbeid med han allerede og jeg vet at de kommer til å komme i mål med eller uten min hjelp. Forhåpentligvis klarer de å komme litt lettere i mål etter å ha fått et nytt perspektiv på ting. Vi vet alle hvor lett man kan kjøre seg fast i gamle tankespor og rutiner, og hvor vanskelig det er å ikke få til noe man gjerne vil.

Planen for besøket var jo å trene hund. Vi skulle trene LP, søk, jobbe litt med treningsrutiner, gå eviglange turer og tyte hund. Vel, tyte hund gjorde vi. Til gangs! Resten ble pent lagt på hylla, sammen med mine hunder(oki, de fikk soverommet mitt og fri tilgang til senga og noen turer på jordet i fri dressur) :-P, og så tok vi fatt på det vi fort skjønte var nødvendig å ta tak i. Og som besøket gjerne ville ha hjelp til å ruske opp i. For et liv det ble! Haha. Hunden liker meg godt, vi har trent en del sammen før og han har lekt en del med meg. Det ville han også nå. Som han ville leke! Første kvelden observerte jeg mest. Han var overalt, undersøkte, hoppet, gravde og generelt sett storkoste seg. Og når lysten tok ham ville han gjerne kampe med meg. Om jeg ikke ville kampe så desto morsommere! Den kvelden forsøkte vi å binde han fast og gå fra han om han ble ufin. Det fungerte jo og ville nok hatt effekt på sikt, men samtidig var det ekstremt urettferdig ovenfor hunden. Han stresset seg enormt opp. Det er ikke bra for en hund man forsøker å roe ned, for ikke å snakke om at man motarbeider seg selv i prosessen. Så vi gikk i tenkeboksen igjen. Det er ikke et alternativ å gi opp, seffers, og det var ikke et alternativ å sende stakkaren hjem uten en god løsning jeg hadde tro på.

Neste morgen våknet jeg like forvirret som jeg la meg. Vi hadde funnet Karen Pryors Relaxation Protocol på nett og var enige om at den skulle kjøres gjennom når de er vel hjemme igjen, men hvordan takle lille gullet når han skapte seg var vi slett ikke sikre på. Vi diskuterte muligheten for å bruke bur, men da måtte vi først få trent inn buret på skikkelig vis så det kunne brukes på en ok måte. Og vi var vel begge to ikke helt sikre på om det var noen god løsning, vi følte vel ikke egentlig det. Trinn to av "Planen" kom jeg opp med på slump. Han hadde fått det for seg at han skulle kampe med meg - og tok tak i jakkegenseren og fikk noen fulltreffere i huden også. Jeg grabba tak i halsbåndet i ren selvoppholdelsesdrift og holdt som om det gjaldt livet. Det føltes som om det gjaldt livet og, det var fordømrade vondt! :-P Riktignok klarte han å glufse litt på armene mine mens jeg holdt han, men han fikk ikke noe skikkelig grep og han hadde det ikke så morsomt som han hadde tenkt seg. Og mens jeg vurderte om jeg kunne slippe uten å måtte se meg om etter et gravsted og om jeg kunne fortsette å holde uten at det ble hull(alt føles veldig dramatisk i slike settinger ;-) :-P ), valgte han å snu kjeften bort fra armene mine og snuse på den nærmeste gjenstanden. Det ble rolig jackpot! Trodde ikke mine egne øyne! Jeg roste han med rolig stemme og fant frem goduttrykkene mine som jeg pleier å bruke mens vi trener i belønningssammenheng, klappet og masserte han rolig. Jeg ville jo virkelig ikke få han opp igjen i stress. Jeg trodde ikke han kom til å gi seg, og var helt mo i knærne etterpå av lykke over hvilken fantastisk retrett han gjorde. Det er viktig å merke seg at mens jeg holder i halsbåndet har han fri lufttilstrømming, null struping. Det er kanskje en tanke ubehagelig situasjon, men jeg ser han aldri rett i øynene, jeg går ikke i konflikt med ham - jeg bare forsøker som best jeg kan å unngå å bli (leke-)bitt eller få jakkeermene ødelagt. Det er ikke en direkte kamp, men en viljekamp. Hadde jeg gått i direkte kamp med den hunden hadde jeg tapt. Den hunden krever at man er smartere enn han, ikke at man prøver å være sterkere. Så dette skal være en form for negativ straff, ikke positiv straff. Jeg klarte ene gangen ved et uhell(vi var ute og jeg mistet balansen i snøen) å få han over på det som kunne blitt "positiv straff"(det ble jo selvsagt ikke positiv straff siden det ikke hadde den effekt på adferden, men det er ingen tvil om at han oppfattet det som om et ubehagelig stimuli ble tilført og hadde han sluppet som følge av den stimulusen hadde det blitt positiv straff), altså at han opplevde at jeg var i konflikt med han og at det ble en "skikkelig kamp", det vil jeg IKKE anbefale. Det gikk bra, han kom jo ikke til på skikkelig vis, men det virket helt motsatt av det vi ville. Armene mine er ikke helt pene etter helga. Her er et dårlig bilde av ene armen.




Trinn tre i Planen er å øke generell kontroll. Høres nok litt stygt ut, og kontroll er et tveegget sverd - det kan bli for mye av det. Men her kan eier trygt øke på. På tur anbefalte jeg f.eks at så lenge han var i bånd får han mindre mulighet til å markere. Han kan få snuse, men han trenger ikke lette på beinet annenhver meter. Det skaper stress. Dette er en av de tingene jeg har gjort med SikoMalak, og det har hjulpet utrolig godt på han. Det hjalp på lille beistet også - allerede på første turen! Det er jo selvsagt ikke slik at han ikke får lov i det hele tatt, men man velger heller "gode" steder for ham. Forhåpentligvis vil han etter hvert få et litt mindre behov for å utfolde seg og så klarer han selv å bestemme hvor det er verdt å pisse og ikke. Malak er allerede godt på vei der! :-) Inne har jeg ikke lagt så mye føringer på venninnen min - hun klarer helt fint selv å bestemme hvor mye og lite som skal skje. Jeg har derimot lagt litt føringer på når hun skal sette inn tiltakene. F.eks her hos oss - vi ville ikke at han skulle gå bort til der mine hunder var og snike på(plage) de. Det ble bare styr og utrivelig for hunder og oss. Så når er da riktig tidspunkt å gripe inn og stoppe hunden? Så fort du skjønner intensjonen til hunden! Om man bommer på intensjonen en og annen gang er det ikke verdens undergang - man ber jo bare hunden om å "være her", legge seg eller bare setter ei hånd/kropp mellom hunden og det spennende og dermed sperrer for tilgangen. Ikke noe som hunden har vondt av. Venter man til hunden er på vei og kanskje har rukket bort er adferdsmønsteret allerede forsterket og man må jobbe enda litt ekstra for å komme i mål. Tidlig ute er virkelig å anbefale.

Søndagen fikk jeg en økt hvor jeg kombinerte alle de tre trinnene i planen. Vi hadde bestemt oss for at nå skulle vi endelig kjøre litt søk. Jeg passet trollungen mens gode løsninger og en slagplan for økta ble lagt. Den slags planlegging tar litt tid, han ble rastløs av at folket hans forsvant, og han slet tydelig med at han gjerne ville finne på noe å gjøre. Jeg så at han vurderte et par ganger å forsøke seg på genseren min, men besinnet seg og fant ut at det var jo ikke så morsomt likevel. Deretter vurderte han å plage litt på de andre hundene, men der ble han stoppet av meg før han kom så langt. Jeg så helt klart at nå begynte han å kjøre seg opp og at han var veldig frustrert. Så jeg bestemte meg for å prøve første dagen av Protokollen ovenfor. Pga godbitene jeg brukte måtte jeg kombinere med doggiezen så han fikk en liten ekstra utfordring der, men også litt hjelp til å fokusere. Det fungerte helt suverent. Etter gjennomgangen la han seg ned og slappet av mens jeg fikset litt greier. Når folket kom inn igjen - og vi forventet at han skulle kjøre seg opp igjen pga at hun hadde vært ute - så hadde han visst fått muligheten til å kjenne på at han kunne slappe av for han la seg ned og snart sov han også. Her har vi til og med bildebevis! :-D


Jeg vet at de allerede har jobbet mye med It's yer choice  og dette er det lurt å fortsette med - stress og manglende impulskontroll er en dårlig kombo! ;-) Den slags jobbing gjør også prosessen videre så mye enklere. Det har allerede gjort jobben lettere, jeg hadde aldri trodd at han skulle klare å besinne seg såpass bra som han gjorde siste dagen utfra det jeg så første dagen. Det skal også nevnes at vi i utgangspunktet jobber med å tenke ut hvordan vi kan unngå at han går så høyt opp at han duster seg. Det er hovedelementet, og handler om den økte kontrollen jeg nevnte ovenfor. Men det er viktig å ha et verktøy til å takle de situasjonene som oppstår når man bommer i forarbeidet. Min gode venninne fikk også en til jobb av meg - en ting jeg tror hun selv hadde sluttet med umiddelbart om hun hadde merket hva hun gjorde. Og sannelig, når jeg fortalte om det var hun helt enig og var ikke klar over at hun faktisk gjorde det heller. Jeg har dessverre en del slike greier selv, så vel, jeg sier ikke mer om det... :-P Jevnlig massering anbefaler jeg også til hunder som sliter med å selv finne roen.

De tre hovedtrinnene i planen er altså: 1. Gjennomføre Relaxation Protocolen og bruke den jevnlig. 2. Stoppe all uønsket biting og stressing med å sørge for at han ikke får tilgang(ved å holde han i halsbåndet). 3. Økt kontroll og da med den hensikt at han ikke får muligheten til å stresse seg opp.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar