Når alt går på tverke

I dag har jeg hatt noe av den kjipeste opplevelse jeg noensinne har hatt med Dis. Dis er alltid lydig i hverdagssituasjoner. Alltid. Helt til i dag. I dag måtte jeg slippe han ut mens jeg fortsatt kledde meg for å gå ut(han klarte ikke å holde seg lengre). Får på meg klærne i en faderlig kave og ser ca 10 rådyr på vei over veien rett foran Dis. For første gang i historien ignorerte han meg når jeg kalte han inn. På null komma niks var han og rådyrene forsvunnet over veien, marka og inn i skogen. Å følge etter var hensiktsløst. Jeg har aldri vært så sint noensinne før, tror jeg. Når han etter noen minutter, jeg aner ikke hvor lenge, kom til syne uti marka er jeg fortsatt like sint, kanskje enda mer sint nå. Jeg kalte han inn og han kom, helt til han kom nær nok til å se mitt rødglødende sinne. Da stoppet han og ble stående å se på meg. Jeg klarte ikke å riste av meg sinnet, men fikk han inn. Og gav han en skikkelig lekeøkt uti gangen. Måtte jo vise han at selv om jeg er rasende så er det trygt å komme når jeg roper. Dessuten fikk jeg ristet av meg litt av sinnet også. :-)

Etter en halv time ser jeg at en gruppe av rådyrene er kommet tilbake ut på marka. Jeg funderte litt frem og tilbake, men kom frem til at rådyrene godt kan lære seg at marka foran huset vårt ikke er fritt for farer. Dermed tok jeg med meg Dis i sele og fleksi(har ikke langline!), med et par baller og ei lekeflette i lomma. Vi gikk så nært at rådyrene begynte å gå av gårde. Dis starter å løpe etter, jeg kaller inn, han snur og jeg belønner med lekeflette. Vi jobber oss unna før vi igjen nærmer oss. Gjentar dette noen ganger. Forsøker å unngå å stresse rådyrene for mye. På slutten føler jeg meg såpass trygg på Dis at jeg kobler han fri og lar han løpe ut mot rådyrene. Kaller han inn og råbelønner når han tverrsnur. Gjentok en gang til med samme resultat. Denne gangen lekte vi oss hjem og lot rådyrene få roe seg. Det føles godt å gjøre noe fornuftig ut av en skikkelig fæl opplevelse - selv om skulderen min nå er dypt ulykkelig.

Red: Jaggu fikk vi ikke en fin rådyrøkt i dag morges også. Kom ut til en mengde rådyr på marka og Dis tilbød utgangsposisjon. Vi jobbet en liten stund uten at Dis viste tegn til å ville løpe etter besøket til tross for at de stakk avgårde med noen vakre byks. Fornøyd med utviklingen så langt. Skal jobbe videre så lenge rådyrene frekventerer jordene her. Må vel utnytte de forstyrrelsene vi kan få. For ikke å snakke om at livet er mye kjekkere når hundene kan ha den friheten de er vant til.