Først en vidunderlig treningsøkt utenfor. Startet med stå og bli, men det var såpass surt og kaldt at jeg måtte gi meg. Dis var veldig fornøyd med det. Han syntes det var skikkelig teit hele greiene, for jeg brukte tørrforkuler. ^^ Litt fin på det, han der. Fant ut at jeg heller ville gå inn og trene inne videre. Så ikke fingrene tar helt kvelden. Måtte bare ha en bitteliten økt med fvf under baklengs marsj først. Belønning var salamiost på tube. Ikke øverst på lista hans, men bedre enn tørrforkuler. Oioioi, så bra det ble! Vi kom til og med opp i springmarsj(det er ikke bare bare å løpe baklengs, det vil jeg ha sagt!) og fikk et lite strekke mellom belønning. Så fornøyd at jeg nesten holdt på å sprekke! Angrer sånn på at jeg ikke tok med videokameraet. Jeg synes det er en smule kjedelig å vise film av det samme dag ut og dag inn, men den økta der føltes helt eventyrlig god! SÅ bra at jeg måtte forsøke med vanlig fvf. Og det var pent, det var bra, det var bedre enn bra - det føltes helt fantastisk! Han gikk så fint at jeg nesten ble helt svimmel av lykke. Tubeost er kanskje ikke det Dis liker best, men det er helt klart perfekt nivå til fvf her hjemme. Jeg var skikkelig bevisst hvor jeg belønnet han, noen ganger fra venstre hånd, noen ganger fra høyre, noen lave, noen ut til siden, noen bak, noen foran, høyt osv. Det fungerte så bra at jeg turte å reise meg opp i normal stilling og gå skikkelig til og med! Altså jeg er i lykkerus her, jeg trodde dette kom til å ta forferdelig lang tid!
Siden det gikk så bra og jeg hadde fått varmen i meg, ble det en kort kjede - en innkalling. Opprinnelig var planen å legge på et hinder på innkallingen, men det glemte jeg helt i min jippitilstand.
Stå og bli økten tok vi inne og den ble bra. Han fryser ganske greit, føler jeg. Og det ser bra ut på film. Men en rar ting. Når jeg ikke sier noe, så vil han tilby noe og/eller bare bevege seg. Sier jeg "bli" mens han står(noe vi aldri har trent inn på annet enn dekk, jeg merket at han gjorde dette når jeg sa feil en gang vi trente) så står han som en prest og jeg kan gå et godt stykke unna. Om jeg ikke sier noe kan jeg knapt rette meg opp før klikket og jeg rekker i hvert fall ikke å ta hånda i lomma for å hente godbit etter klikket før han er i bevegelse(som i all over the place på ekte Disvis). Rart, og litt frustrerende. Jeg tror likevel at jeg kommer lengst med å jobbe meg gjennom problemet, så jeg vedlikeholder frivillighetsaspektet. Litt usikker der.
I hoppstådelen måtte jeg senke kriteriene til håndtarget. Og jeg gjorde blemma med å holde hånda for høyt, så det ble mye bakpartsbevegelse i landingen. Jeg håper i hvert fall at det er grunnen. Dette må jeg passe meg veldig for å ikke videreføre!
Er det en ting jeg savner hos Dis så er det mer kroppsbevissthet. Jeg er litt usikker på hvor mye tid og krefter jeg skal legge i det akkurat nå i forhold til andre planer(om jeg legger opp gode kriterier og holder på dem bør det komme en god del kroppsbevissthet av seg selv), samtidig vil det hjelpe veldig på om det kom fort på plass. Vi får se hva jeg tar meg tid til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar