Spor, spor, spor! I dag har vi gått spor fra det ble lyst til det ble mørkt. Dessverre ikke så mye å filme.
Men en fantastisk dag for meg. Jeg elsker å være sporfigurant. Jeg elsker utfordringen med å lage et passe krevende og kreativt sporbilde som er realistisk for fører og hund. Følelsen av å ligge i skogen mens skumringen setter inn. Når du endelig hører kvistene som knekker og andre velkjente lyder som varsler at ekvipasjen er på vei. Og så, det aller, aller beste! Bli funnet av en ellevill, lykkelig hund og sette i gang med masse herlig leking.
I dag fikk hunden blant annet gleden av å "dra" meg ut av ene stedet jeg lå gjemt med leken. Det var skikkelig popis, både for meg og hunden.
I kveld fik jeg en litt mer interessant sporopplevelse. Sporet var planlagt til å bli rett i overkant av 1km. Litt an på terreng og muligheter til å få plassert sporslutt godt, selvsagt, jeg har litt slingringsmonn. Det har etter hvert blitt en sport å finne gode og totalt usannsynlige plasser å avslutte sporet. På dette sporet hadde jeg fritt valg, men at jeg skulle unngå for ille hogstfelt med liggende trær(gårsdagens spor startet i et grusomt terreng med nettopp en mengde liggende småtrær). I dag gikk jeg derimot rett inn i et område hvor noen jaktet, vel, de skjøt i hvert fall. Så sporet fikk en brå slutt, og jeg måtte ta til takke med å legge meg akkurat der jeg var. Det var allerede begynt å skumre så vidt, så jeg trakk frem ei bok og la meg til å lese mens jeg ventet. Heldigvis forsvant jegerne etter hvert. Ventingen er det beste eller det verste. I dag hadde jeg et godt liggeunderlag, ei varm jakke og var kommet til et bra sted i boka, så ventetiden på 1 1/2t gikk fort, selv om det rakk å bli stummende mørkt innen jeg ble funnet. Når jeg hører de tydelige tegnene på at nå er jeg snart funnet tenker jeg alltid det samme: Håper de er fornøyd med sporet!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar